Symptomer

Raynauds fenomen (også kalt likfingre, Raynaud’s phenomenon og RP på engelsk) ble først beskrevet av en fransk lege Maurice Raynaud på 1800-tallet. Sykdommen er kjennetegnet av anfallsvis, forbigående blekning av fingre og tær som deretter blir blå og til slutt røde. Symptomene forekommer vanligvis under kulde og stress. Sjeldnere kan lidelsen berøre andre kroppsdeler som nesetipp, øreflipper, hake, panne eller brystvorter. De kliniske symptomene er et tegn på manglende blodforsyning på grunn av sammentrekning av blodårer og dårlig blodsirkulasjon som på sin side kan være forårsaket av forstyrrelser i blodårenes funksjon eller struktur. Selv om årsakene og mekanismene til sykdommen ikke er fullt ut forstått og kan være ulike, antar man at det er overfølsomhet for fysiske (kulde, vibrasjon) eller følelsesmessige faktorer som spiller en viktig rolle. Ofte er faktoren som utløste anfallet, vanskelig å fastsette.
Raynauds fenomen forekommer i form av tre etterfølgende faser: først blir huden hvit og kald med mulige sanseforstyrrelser; deretter blå med smerte og nummenhet; og til slutt rød på grunn av aktiv økning i blodtilførselen, ledsaget av følelse av varme, brenning, til og med lett ødem.
Hyppigheten på Raynauds fenomen anslås til ca. 3-5%. Det er fire ganger mer hyppig hos kvinner (oftest mellom 15 og 45 år). Sykdommen forekommer oftere i områder med kaldere klima.

Raynauds kan ledsage andre sykdommer, f.eks. systemiske bindevevssykdommer, til og med forutgå de med mange år. Derfor skiller man mellom primært Raynauds fenomen (idiopatisk – som ikke oppstår i forbindelse med en annen medisinsk tilstand) og sekundær Raynauds som opptrer som følge av en annen sykdom.

Primært Raynauds fenomen, også kalt Raynauds sykdom, har som regel et mildt forløp uten komplikasjoner. Sårdannelse på fingrene er sjelden og det oppstår ikke nekrotiske forandringer.

Den sekundære formen av Raynauds fenomen (Raynauds syndrom) forekommer ikke bare som følge av systematiske bindevevssykdommer, men også karsykdommer (f.eks. aterosklerose), blodsykdommer (f.eks. leukemi, primær polycytemi), endokrinologiske sykdommer (hyperthyreose, diabetes), hudsykdommer (psoriasis, hudsår, nekrose), kompresjonssyndromer (karpaltunnelsyndrom), kreftsykdommer, som følge av mekaniske påkjenninger (vibrasjon, mekaniske skader), bruk av slike medisiner som f.eks. hormonelle prevensjonsmidler, samt visse kjemiske stoffer og tungmetaller (bly, vinylklorid).

Klinisk sett er det veldig viktig å skille mellom primært og sekundært Raynauds fenomen, siden dette gir mulighet for å oppdage tidlige forstyrrelser i mikrosirkulasjon som ligger til grunn for ulike patologiske tilstander som krever spesialisert diagnostikk og behandling.